Sider

lørdag 10. september 2011

Vannmelon


Vannmelon er barnas favoritt på sommerren. I år ville vi prøve å dyrke våre egne. 
Her ser man resultatet! En eneste vannmelon ble det! Men vi er stolte av den ene. Vi høstet den i går og hadde den til dessert i dag. Den smakte helt fantastisk.
Bildet sier ikke noe om hvor stor den ble. Den ble bare 10 cm i diameter. Da sluttet den å vokse. Jeg lot den ligge lenger i drivhuset så den kunne modne. 
Jeg tror jeg vet hvorfor det ble bare en. Vannmelon har enkjønnete blomster og særbu. Det vil si at det på en og samme plante forekommer hannblomster og hunnblomster som på agurken. Melonfrukten utvikles bare etter at det er skjedd en velykket bestøvning og befruktning. I tilegg er melonen litt vanskelig å få til, så hvis den har begynt å lage en frukt, har den vanskeligheter med å klare å sette igang utviklingen av flere frukter. I tilegg hadde vi dørene på drivhuset mye lukket i sommer siden "lillemor" er veldig glad i å "rydde" der. Derfor kom det nok mindre humler og bier inn som kunne hjelpe til med bestøvingen. Luftelukene åpner seg selv men det var nok ikke nok. Jeg prøvde å skulle hjelpe til men hver gang jeg hadde planer om å bestøve melonblomstene var det bare hann eller hunn-blomster som var sprunget ut.
 Vannmelonene så veldig blasse ut inni, jeg trodde de skulle smake bare vann, men der tok jeg feil!
Neste år skal vi ha minst to planter, de trenger bare å stå med 35-40 cm mellomrom mellom plantene når de blir bundet opp. Da skal jeg få plass til dem.

fredag 9. september 2011

En nydelig solskinnsdag.





For en fantastisk dag det er i dag. Solen skinner og duggen forsvinner. Rosene kommer endelig til sin rett.
Det er bare synd at regnet har ødelagt en del av dem. Det ser man på kantene på kronbladene på"Broder Cadfael". Men den dufter like fantastisk allikevel.
"L.D. Braithwaite"
 L.D. Braithwaite blomstrer også nydelig. Den vokser oppå graven til katten vår som ble syk for noen år siden.
Den rosen er den viktigste for barna, de kaller den "Solan -rosen"

Klokken 9 i morges kom det 3 paller med ved, så nå er det bare å brette opp armene, kjenne at veden varmer og få den i hus!


torsdag 8. september 2011

Busker i hagen


Selv om jeg har ganske stor hage så er det ganske lite busker her. Men busker som blomstrer er jo helt nydelig.
Sist helg hjalp jeg og en vennine til med å rydde i en hage som det ikke var gjort noe i på 6 år.
Bonusen med å hjelpe til var at mange av buskene hadde satt rotskudd og frøsådd seg så det var masse avleggere å hente. 


Da jeg kom hjem med dem øste regnet ned så de måtte vente på jord i en bøtte med vann.
I dag var det så fint vær så da var det bare å plante dem om.
  

Det ble 8 busker:
Broketbladet kornell, gul og grønn.
Grefsheimspirea.
Rosespirea.
Sargenteple.
Forsythia.
Søtmispel.
Duftskjærsmin.
En ukjent som så fin ut.
Alle buskene skal bli til en blomstrende hekk sammen med noen syrinavleggere som står i potter .
Jeg har en mistanke om at de blir stående til neste år, stedet de skal er ikke helt klart enda. 
Syrinene ble satt i potte i fjor og de klarte vinteren, så da regner jeg med at det går bra med disse også. 

Tomatsesong

Endelig har det blitt masse modne tomater. Nesten for mye. I går plukket vi 2.5 kg. I dag plukket vi 500 gram til. Så nå er det bare tomater på menyen den nærmeste uka. De er ihvertfall supergode. og fine å se på.

Er sommeren over?

Gradstokken kryper lenger nedover for hver natt nå. Det ser ut som om høsten har kommet for å bli. Men på dagen er det ganske så deilig ute. Jeg måtte ta en runde å se hvordan det sto til med alle blomstene etter alt det regnet som har kommet i det siste.



Engletrompeten klarte stormen og regnet.
Det er ganske utrolig at "pinnen" jeg hentet i kjelleren og satte i jord i vår har blitt over en meter høy og blomstrer fantastisk mye.

Jeg har begynt å rydde bort endel potter og kaste noen stusselige blomster så det blir mindre igjen til slutt når man må rydde alt.
Engletrompeten fikk lov å komme opp på verandaen under tak. Det er den sikkert glad for.








Lykkekløveren og rosepelargoniaen er fremdeles like fine.
De er så heldige at de har stått under det nye gjennomsiktige taket vi bygde i sommer så de har ikke blitt ødelagt av alt regnet.


Lykkekløver og rosepelargonia.
 Carrillion million bells blomstrer like fint, den bryr seg ikke om at det er langt ute i september.
carrillion million bells